Ta vare på troen

På kjøkkenet til Eirik-Kornelius Garnes-Lunde, prest i Messiaskirken, snakker vi om hvorfor det er så mange ulike tolkninger av bibelen, og hva som er rett og god bibelbruk.

Harald Kaasa Hammer gir oss noen ting å tenke på før adventstiden begynner

Sakarias Ingolfsson snakker om bilder på dåpen i det gamle testamente.

Vi snakker med Ragnar Andersen om Philipp Melanchthon og hans innflytelse under reformasjonen

Oddvar Johan Jensen er gjest i dagens program, når vi snakker om Luther og reformasjonen fra riksdagen i Augsburg 1530 til Luthers død i 1546

Vi snakker med Oddvar Johan Jensen om Martin Luthers liv og virke fra ekskommunikasjon (1521) til riksdagen i Augsburg (1523)

Oddvar Johan Jensen er dagens gjest når vi går gjennom de førsrte årene i Martin Luthers liv og virksomhet, fra fødsel i 1483 til de 95 teser i 1517 og videre til ekskommunikasjon i 1521.

Jan Bygstad er gjest denne gangen, og vi snakker om budet: Du skal holde hviledagen hellig

Lars Kjetil Emblem er dagens gjest. Vi snakker om budet: Du skal ikke misbruke Guds navn

Lars Kjetil Emblem er dagens gjest. Vi snakker om budet: Du skal ikke ha andre guder enn meg

Samvittigheten er tema for dagens episode med Thor Fremmegård

Kristen opplæring i hjemmet er tema for denne episoden av Ta vare på troen. Vi har med oss Elisabeth og Øyvind Kringstad som har jobbet med disse temaene, og som snart skal sparke i gang en ny podkast om ekteskap og samliv. Vi skal høre litt om den først, og så skal vi snakke om hva foreldre er og hvilken rolle og plikter de har overfor hverandre og sine barn. Det blir nok en relativt uformell og avslappet samtale, og kanskje nettopp derfor ble den litt lenger enn vanlig.

Nesten en tredjedel av det nye testamente er nedtegnet av en man som vi kaller evangelisten Lukas. Hvem var denne mannen, og hvorfor tok han på seg denne oppgaven? Hvorfor har vi hans bøker i vår bibel? Disse og flere spørsmål om evangelisten Lukas skal vi prøve å svare på i dagens program av Ta vare på troen.

Gjest i dagens program er Svein Granerud, seniorrådgiver, og tidligere leder for Normisjon Norge.

Kort om evangelisten Lukas

• Lukas er navnet på forfatteren til Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Lukas anses å være hedningkristen.
• Lukas anses ikke å være øyevitne til historiene i evangeliet, men muligens til Apostlenes gjerninger. Han har imidlertid gjort et grundig kildearbeid. Det er rimelig at Lukas har hatt kontakt med Markus, Peters tolk samt Peter selv. Brevene vitner også om at han har hatt god kontakt med Paulus og de andre hovedpersonene i Apostlenes gjerninger.
• Lukas er mer enn noen andre opptatt av å forankring i tid og rom, noe som vitner om hans dyktighet som historieskrive
• Lukas ønsker å vise sammenhengen mellom den gamle og nye pakt, men gjør det enklere og "mer fortellende" enn f.eks. Matteus.
• Man har også merket seg at Lukas har en egen måte å løfte frem de fattige og andre som har kommet under i samfunnet. Han viser at Jesus er sendt til dem.
• Både Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger er skrevet til noen som kalles Teofylus. Vi vet ikke hvem han var. Det kan ha vært en velgjører mot Lukas. Det kan også være en tittel på enhver leser: "Den som Gud elsker".

Henvisninger og sitat

Lukas nevnes i noen av Paulus sine brev: Kol 4:10; 2 Tim 4; Filemon 1:24

Innledningene i Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger viser både at bøkene hører sammen, og noe av Lukas sin fremgangsmåte.

Lukas 2:19 kan være et hint om at Lukas har hatt direkte kontakt med Maria, Jesu Mor

Spesielt i Lukas sine skrifter finner vi at budskapet bindes til tid og rom. Han gir oppgir også informasjon om enkeltindivider som kan gjøre det mulig å spore dem opp. Se f.eks. Luk 2:1-2; 3:1-2 og Apg 10:1

2 Tim 3:15

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd

2 Pet 1:19-21

Historien om Jesus i Synagogen i Nasaret finner vi i Lukas 4:14-30. Parallellen, som Granerud nevner, finnes i Matteus 4:12-17.

Historien om Peter og Kornelius opptar hele kapittel 10 i Apostlenes gjerninger.

Historien om Apollos og mennene som var døpt med Johannes-dåpen finner vi i Apostlenes gjerninger, kapittel 19:1-10.

Vi-avsnittene i Apostlenes gjerninger finner vi i Apg 16:10-16; 20:5-15; 21:1-18; 27:1-28:16.

Ordet salvelse er et av disse ordene som en kan høre i kristne miljøer, og som har en helt egen betydning der. Normalt dreier det seg ikke om konkret salve, som fuktighetskrem til hendene, men det handler om noe åndelig. Mer konkret kan det variere hva man legger i begrepet, og det kan være alt fra å bekrefte noe som et gode til å nærmest guddommeliggjøre enkelte predikater og ledere. For ordet har sin bakgrunn i skriften, og finnes både i det gamle og det nye testamente. Og det er nettopp det vi skal bruke tid på i dette programmet. Vi har med oss Kunt Kåre Kirkholm, førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole, hvor han underviser i bibelske språk og gammeltestamentlige tema.

Salvelse i GT

Det hebraiske ordet Masha betyr å salve. Messias er avledet fra dette ordet, og på gresk oversettes det Kristus. Mennesker ble salvet som innvielse til tjeneste

• Konger ble salvet til tjeneste. De mest konkrete eksemplene er salvelsen av først kong Saul, og senere også kong David. Begge ble salvet av profeten Samuel, i Herrens navn. Det vil si: Av Herren selv. Se sitat nedenfor (1 Sam 10:1-2)
• Prester. Aron og sønnene hans skulle salves til tjeneste. Se sitat nedenfor (2 Mos 30:30)
• Profeter. Et konkret eksempel er profeten Elias som får bud om å salve profeten Elisja som sin etterfølger. 1 Kong 19:16.

  Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg

  Se også Salme 105:15 (sitert nedenfor)

Henvisninger og sitat

I 2 Mos 30:22-33 beskrives hvordan salvingsolje skulle blandes og brukes. Vi gjengir deler av teksten her:

Av dette skal du lage en hellig salvingsolje, en duftende blanding slik en salveblander gjør det. ... Også Aron og sønnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til å gjøre prestetjeneste for meg. Og du skal si til israelittene: Dette skal være min hellige salvingsolje i slekt etter slekt. Den må ikke helles på kroppen til noe annet menneske, og dere må ikke lage annen salve som er blandet på denne måten. Hellig er den, og hellig skal den være for dere

Ligneelsen om den barmhjertige samaritaner finner vi i Luk 10:25-37. Når presten og levitten går forbi mannen, kan dette ha en "gyldig" grunn. Ved å hjelpe ham kunne de risikere å bli urene, og ikke være i stand til å utføre sin tempeltjeneste. Samtidig er denne gyldige grunnen ikke en unnskyldning til å overse sin neste i nød. Kjærlighet til Gud kan ikke kobles vekk fra kjærlighet til nesten.

Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi

Samuel : Nå har HERREN salvet eg til fyste over sin eiendom.... Når Saul, og senere David ble salvet til konge over Israel var det profeten Samuel som utførte salvelsen. Likevel skjedde den i Herrens navn, og derfor var det Herren som egentlig salvet dem til konge. Dette fremkommer tydelig i salvelsen av Saul:

Samuel tok en oljekrukke og helte oljen over Sauls hode. Han kysset ham og sa: «Nå har HERREN salvet deg til fyrste over sin eiendom. (1 Sam 10:1)

På samme måte er det med dåpen. Den skjer i den treenige Guds navn, og slik er det den treenige Gud som egentlig døper. Matt 28:19

Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.

Etter at David ble salvet til konge, og før han tok imot tronen, måtte han en tid leve på flukt fra kong Saul. Flere ganger i løpet av denne tiden fikk han anledning til å ta livet til kong Saul. Men David anerkjenner at det ikke er hans plass, til trass fro Guds dom over Saul. Det er Gud som gir og Gud som tar. Derfor vil David ikke legge hånd på Herrens salvede. 1 Sam 26:8-11

Abisjai sa til David: «I dag har Gud gitt fienden i din hånd. La meg nå spidde ham til jorden i et eneste støt. Ett støt med spydet er nok.» Men David svarte Abisjai: «Drep ham ikke! Hvem kan ustraffet legge hånd på HERRENS salvede?» Og han fortsatte: «Så sant HERREN lever, HERREN skal selv slå ham, enten han dør når hans time kommer, eller han faller i krig. HERREN fri meg fra å legge hånd på HERRENS salvede!

Matt 1:1 viser noe av forventningene i begrepet Messias er en forventning av at han skal være en Konge.

Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn:

Samtidig ser vi også at Jesus fremstår som profeten og presten.

Den Samaritanske kvinnen ved som Jesus ber om vann, vitner om at han er en profet: «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.» (Joh 4:19) Det samme gjør Emmaus-vanderne: «[Jesus fra Nasaret] var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.» (Luk 24:19) Selv bekrefter Jesus det samme: «Men i dag og i morgen og i overmorgen må jeg gå videre, for det er ikke rett at en profet mister livet noe annet sted enn i Jerusalem» (Luk 13:33) Hebreerbrevet 7-10 forklarer Jesu gjerning slik at den kaster lys over prestedømmet i GT. Det er Jesus som er den egentlige prest: «Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid» (Heb 7:24)

2 Kor 1:21-22

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.

1 Joh 2:20, 27

Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. ... Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.

Vers 27 (ovenfor) minner om Jesu tale om talsmannen i Jesu avskjedstale i Joh 14:26.

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.

Apg 2:38

Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Salme 105:15

Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!

Apg 17:10-15 beskriver Paulus og Silas sitt besøk til byen Berøa. I vers 11 berømmes jødene for å granske skriftene, for å se om budskapet stemte:

Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.

Jakob 5:14 beskriver salvelse av syke. Igjen skjer det i Herrens navn.

Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.

Johannes Kleppa, skribent, forkynner og tidligere redaktør i avisen Dagen er gjest på Ta vare på troen for å snakke om lidelse og smerte i Jobs bok. Boken forteller historien om mannen Job, som blir utsatt for grusomme hendelser og store smerter. Finnes det en universell regel som kobler lidelse og smerte til synd? Hvor stor innsikt har vi i årsak og virkning når det kommer til ondskapens problem? Hva er den egentlige grunnen til Jobs lidelser, og har han selv skyld i dem?

Henvisninger og sitat

Anklageren retter sin anklage mot Job. Han hevder at Jobs store gudsfrykt og rettskaffenhet alene avhenger av det faktum at Gud har velsignet ham med familie, eiendom og god helse. Med andre ord anklager han Job for å være mer opptatt av skapelsen enn av skaperen. Job 1:9-11:

Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle vis vernet om ham, hans hus og alt han eier? Hans henders arbeid velsigner du, og buskapen hans brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved alt som er hans, så får vi se om han ikke spotter deg like opp i ansiktet.

På mange måter er dette samme anklage som rettes mot ugudelighet og urett hos mennesker i Romerbrevets første kapittel, vers 25 og utover:

De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper...

I Jobs taler finner vi at hans anklage mot Gud punkteres flere steder med glimt av et konkret og tydelig håp. Det antakeligvis best kjente eksempelet finner vi kapittel 19, v. 25-27.

Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!

Et annet eksempel finner vi kapittel 16, v.19-21. Her snakker Job om sitt vitne i himmelen.

Fremdeles har jeg et vitne i himmelen, én i det høye som taler min sak. Mine venner spotter meg, i gråt vender jeg blikket til Gud. Måtte han gi en mann rett hos Gud og gi et menneske rett mot sin neste!

Til slutt blir Jobs venner irettesatt for å ha talt feil om Gud, mens Job får oppreisning. Job 42:7

Etter at HERREN hadde sagt disse ordene til Job, sa han til Elifas fra Teman: «Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.

Gud bekrefter at det ikke er direkte sammenheng mellom Jobs synder og den ulykke som har rammet ham. Noe lignende finner vi igjen i det nye testamente. Historien om når Jesus helbreder den blindfødte finner vi i Johannes 9. Merk at Apostlene tenker på samme måte som Jobs venner, men Jesus irettesetter dem:

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.

Hva vil det si å være lutheraner eller å ha et luthersk kristendomssyn? Hvilken rolle har personen Martin Luther i denne sammenheng? Hvilket syn har lutheranere på troen, nåden og skriften? Dette er spørsmål som vi skal ta opp i denne episoden av samtaleprogrammet Ta vare på troen.

Hva har jeg i min dåp? Hva er dåpen? Hva gjør den? Hvem kan døpes? Det finnes mange spørsmål knyttet til dåpen som kan være vanskelig å svare på. I dette programmet av Ta vare på troen skal vi prøve å svare på noen av dem.

Til å snakke om dåpen, har vi i dag med oss Ole Fredrik Kullerud. Han kommer fra Halden i Østfold – studerte teologi på MF og har i flere år tjent som prest i Den Norske Kirke, først og fremst i Nord-Hålogaland bispedømme og i Forsvaret. Han har også både undervist og forsket på MF som stipendiat. Han har vært aktiv i arbeid for fornyelse av kirken, både gjennom Kirkelig fornyelse og For Bibel og bekjennelse. Siden 2014 har han vært utsending for Norsk Luthersk Misjonssamband til Mongolia, hvor han arbeider som lærer på det teologiske seminaret i Ulaanbaatar.

Vi fortsetter å snakke om loven, denne gangen om lovens tredje bruk: Som en veiledning for det kristne liv.

«Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt ansikt på deg og gi deg fred». Slik lyder Herrens velsignelse. (4 Mos 6:24-26). Hva er dette for ord? er det bare noen vakre avslutningsord til gudstjenester og bedehusmøter, eller betyr de noe dypere? Disse og flere spørsmål skal vi søke å svare i dette programmet av Ta vare på troen.

I dagens program av Ta vare på troen skal vi se på når Jesus lærer sine disipler om tilgivelse og oppgjør i Matt 18:15-20. Vi skal se på både konteksten og innholdet, og diskutere hvorvidt de ulike løftene som brukes i teksten kan brukes utenfor sin kontekst.