foreldre

Møt Ida Martine som er mor til to, samt Vera som ikke er synshemmet, men har synshemmede foreldre. Hvordan er det å være foreldre uten syn? Hvordan holder man oversikt over barna ute? Får man mange kommentarer fra andre? Dette, og mye mer, får du svaret på i denne episoden!

Kjære dagbok – dette likte jeg da jeg var yngre.

Før i tiden skulle man ikke snakke med barn om vanskelige ting. Det kunne lage arr på sjela. Nå vet vi bedre. Eller….?

Finnes det fortsatt tabuer i familier. Temaer som man ikke snakker om? 

Hva hvis egne erfaringer spenner ben på barnas opplevelser i eget liv, hvilke historier blir det?

Og vi er så klart også innom Øde Nerdrum, og skipsforlis

Kjære dagbok – jeg har rota bort walkemannen til faren min, og ungene sov til 8:00

Vi to forsøker å juster inn på realiteten med å leve i skiftende tider. Turalleri – pandemi. Justering og tilpassinger er det beste vi kan gjøre, faktisk.

Så svinger vi innom service på hjemmebane. Hva er konsekvenser og hva er bjørnetjenester?

Vi tar også for oss om matpakker og alle følelsene som ligger i den, sammen med knaskegulerøttene. #matpakker - til glede og besvær, altså.

Kjære dagbok - det er en helt vanlig dag.

Jada, Maren er blitt en titter. Eller er hun bare begynt å bli gammel?

Vi snakker om relasjoner og avvisning. Det hører jo sammen. Redselen for å bli avvist vs lengselen etter å ha venner.

Hva skal til for å bli trygg - nok?

Hvordan voksne har opplevd og erfart dette, spiller inn på hvordan vi støtter barna i deres vennskap. 

Kjære dagbok - ja du er sexy, men....

Når du vurderer å flytte rumpa midt i fjeset fordi noen sa rumpa di er fin, da har du lært at folk ser på deg og mener en hel masse. Hvordan kan vi støtte barna i dette? Og helst rydde opp i oss selv også. Og litt om livet med kreftbehandling og sånn annet småsnaks.