On this page
helikopter
Explore " helikopter" with insightful episodes like "Bäume fällen mit Hubschrauber", "#26 Phänomen Helikoptereltern - Wieviel Helikopter steckt in uns?", "Podd 171 - Polisflyget del 2", "Podd 170 - Polisflyget del 1" and "Hvordan organisere fremtidens akuttmedisinske kjede" from podcasts like ""Maus Zoom", "ModernMoms", "Trygghetspodden", "Trygghetspodden" and "Akuttjournalen"" and more!
Episodes (32)
#26 Phänomen Helikoptereltern - Wieviel Helikopter steckt in uns?
Was ist eigentlich der Definition nach eine Helikoptermama?
Wir sprechen in der Folge über das Phänomen der Helikoptermutter und ja, natürlich gibt es auch Helikopterpapas da draußen!
Wie gut ist diese Überfürsorge wirklich für dein Kind?
Wir stellen uns Fragen wie: Würdest du deinem Kind einen Tracker in den Rucksack legen, um sicherzugehen, dass es sicher ankommt oder vertraust du auf alte Zeiten und lässt die Finger von neuer Technologie?
Natürlich sind wir uns auch hier in dem ein oder anderem Punkt uneinig!
Klar, wir machen alle einen super Job! Der eine eben etwas vorsichtiger und der andere lässt seine Tochter am Herd den Deckel vom Topf öffnen, um mal die Temperatur zu fühlen ... Ist das etwa wirklich passiert??
Das und vieles mehr hört Ihr in der neuen Folge!
Viel Spaß dabei!
Musik Intro und Outro: Nico Zounth (https://music.apple.com/de/artist/nico-zounth/688881902)
Mail: Kontakt@modernmoms.de
Insta: ModernMoms_derPodcast
Podd 171 - Polisflyget del 2
Podd 170 - Polisflyget del 1
Hvordan organisere fremtidens akuttmedisinske kjede
Episodebeskrivelse:
Den norske befolkningen har høy tillit til at man får kompetent og rask hjelp når man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer også i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den møter behovene i befolkningen også i fremtiden?
Norge ligger helt i verdenstoppen i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag, og helsepersonell er raskt på plass og gir kvalifisert helsehjelp ved alvorlig sykdom eller skade, viser tall fra OECD. Det tegnes tilsynelatende et positivt bilde av den akuttmedisinske kjeden. Samtidig er signalene fra politisk hold at vi i fremtiden må organisere oss annerledes, jobbe smartere og bruke mindre penger. Dette skjer samtidig som at eldrebølgen skyller over oss og mangelen på friske hender er blitt merkbart større.
Dagens struktur, innhold og dimensjonering av ambulansetjenesten er ikke utformet til å dekke behovet fram mot 2035.
For å prøve å gi noen svar på det har vi invitert tre personer i studio med ulik helsefaglig bakgrunn, men med et felles brennende engasjement for å gjøre det norske helsevesenet bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.
Gjester:
Bjørn Morten Øen er avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Han er også tidligere beredskapssjef i Helse Førde og paramedic.
Jon-Ola Wattø er ambulansearbeider og avdelingssjef for prehospitale fellestjenester Midt-Norge. Han har vært sterkt delaktig i prosessen med å utvikle neste generasjons AMK-operasjonssystem, og elsker tall.
Jørn Einar Rasmussen er seksjonsoverlege ved akuttmottaket ved Drammen sykehus i Vestre Viken, og leder av Norsk forening for Akutt- og Mottaksmedisin.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling:
- (01:07) - Innledning
- (03:11) - Vi er ikke dimmensjonert for å møte fremtiden
- (07:22) - Hva trenger vi av fremtidige ressurser
- (11:04) - Flere hender i fremtidens sykehus
- (13:03) - Manglende utdanningsmuligheter
- (15:41) - Det svake leddet
- (21:06) - Samhandling og beredskap
- (30:20) - Viktigheten av å triagere
Hjerneslagstudien ParaNASPP og prehospital NIHSS
Episodebeskrivelse:
Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille en slagdiagnose og starte behandling så tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig. Kan et opplæringsprogram og en mobilapp gjøre det mulig for ambulansepersonell å undersøke hjerneslagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker; slagskalaen NIHSS? Og hva betyr det for pasientene?
Dette har forskere sett på i den store norske slagstudien ParaNASPP, som er et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I dagens episode forteller forskerteamet om resultatene fra studien, som i høst ble publisert i The Lancet Neurology. Du møter også en av de 267 ambulansearbeiderne som var med og tok i bruk appen eSTROKE, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Gjester:
Maren Ranhoff Hov er lege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er leder for forskningsprosjektet ParaNASPP. Ranhoff Hov er også førsteamanuensis ved paramedisinerutdanningen ved OsloMet. Hun tok sin doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold.
Mona Guterud er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er ambulansearbeider, og har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005. Guterud har en mastergrad i Prehospital Critical Care fra Universitetet i Stavanger, og er også utdannet sykepleier.
Helge Fagerheim Bugge er lege i spesialisering i nevrologi ved seksjon for hjerneslag ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Han er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Rune Trøftmoen har paramedicutdanning, og er i tillegg utdannet ambulansearbeider. Han har jobbet de siste tolv årene ved Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling:
- (01:04) - Hvorfor er tid så viktig
- (04:44) - Hva er ParaNASPP-studien
- (08:11) - Hva er de viktigste funnene i studien
- (11:47) - Appen bidrar til å spare tid
- (15:05) - Vil man bruke potensielt mer tid i ambulansen
- (16:29) - Stor internasjonal interesse
- (19:37) - Bruk av eStroke i ambulansen
- (22:57) - Eksempel på praktisk bruk
- (24:19) - Implementering av eStroke
TAS - 25 år med samhandling
Episodebeskrivelse:
I over 25 år har nødetatene trent på samhandling, og denne sommeren har samarbeidet på tvers av ulike sektorer blitt satt på tidenes prøve. Men har vi kommet så veldig mye lenger på alle disse årene, når en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt må styrkes?
I denne episoden snakker vi om Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid, fra den spede begynnelsen til hva det har blitt og hva det må være i fremtiden. Og for første gang spiller vi inn en episode med publikum i salen, som en del av jubileumsmarkeringen for TAS, som fant sted på Hønefoss tidligere i høst.
Mye av treningen kan skje i hverdagen, men hvor godt nødetatene lykkes med samhandling handler mye om vilje til å trene sammen, egen treningskultur og prioriteringer. Vi vet at når en krise inntreffer, så bruker man det som ligger i ryggmargen. Derfor er det viktig å øve ofte så man vet hva man skal gjøre for hverandre på skadestedet. Samvirke kan man etablere, men samhandling må man trene på.
Gjester:
I denne episoden møter du Bjørn Danielsen, politimannen som var med å starte TAS-konseptet og som de siste tre årene har ledet etterutdanningsprosjeket for nødetatene ved Politihøyskolen. Vi har også med Mattis Hamborg, innsatsleder i politiet og Håvard Larsen, paramedic i Vestre Viken. Begge er også TAS-instruktører. I tillegg møter du statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementet
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelindeling:
- (00:34) - Innledning
- (02:00) - Bjørn Danielsen
- (03:53) - Hans-Petter Aasen
- (06:34) - Mattis Hamborg og Håvard Larsen
- (08:41) - Fra den spede begynnelsen
- (14:46) - Hvor stort er behovet for å samhandle
- (17:30) - Bruker vi nok penger på å øve
- (21:29) - Hva hindrer nødetatene i å trene mer
- (24:08) - Nå er det alvor
- (32:04) - Oppsummering
Prehospital CT - Slagambulanse og CT i helikopter
Episodebeskrivelse:
Når en person får hjerneslag handler det om minutter. I dag er det vanlig at diagnostisering og behandling gjøres inne på sykehus. Finnes det nye løsninger, som om å flytte CT-maskinen ut i den prehospitale tjenesten, i ambulansen og luftambulansen, for å stille diagnose og gi behandling der hvor pasienten er? Og hvor nærme er vi å få det til?
Dette arbeidet startet på veiene i Østfold. Her rullet slagambulansen fra 2014, utstyrt med CT-skanner og bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege. I slagambulanseprosjektet viste Karianne Larsen og medforskerne at vi kan flytte avansert diagnostikk med en CT ut og gi trombolysebehandling i en ambulanse: Det er effektivt og trygt, det sparer tid for pasientene, og vi får behandlet flere.
Nå jobber fagfolkene for at det skal bli mulig å flytte CT-skanneren opp i lufta og inn i legehelikopteret. I denne episoden er vi på innovasjonslab til Norsk Luftambulanses i Lommedalen utenfor Oslo.
Gjester:
Karianne Larsen er nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Larsen tok doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med stiftelsen og Sykehuset Østfold. Hun er styremedlem i Pre-Hospital Stroke Treatment Organization (PRESTO), et internasjonalt forskernettverk med mål om å bedre slagbehandlingen utenfor sykehus. Hun har også vært med i ekspertpanelet som har utarbeidet europeiske retningslinjer for slagambulanser.
Even Wøllo er prisvinnende industridesigner, utvikler og prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han har en Master fra Arkitekthøgskolen i Oslo, og bred erfaring med innovasjonsprosesser, produktutvikling og samarbeid med internasjonale og nasjonale partnere. Wøllo har vært utviklingssjef for Rottefella i mange år. Han har også lang erfaring med å utvikle sluttbrukerprodukter.
Hans Morten Lossius er professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger og adjungert professor ved Universitetet i Aalborg. Han er generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Lossius har hovedsakelig forsket på organisering, dokumentasjon og effekt av tidlig avansert akuttmedisinsk behandling generelt, og spesielt innenfor områdene alvorlig skadde, luftveishåndtering, hjerneslag og legebemannet utrykningstjeneste/luftambulanse.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelindeling:
- (01:04) - Kort om hjerneslag
- (05:18) - Hva er slagambulansen
- (07:58) - Slagambulansestudien og interessante funn
- (12:08) - Det helseøkonomiske regnestykket
- (14:02) - Europeiske retningslinjer for slagambulanser
- (15:23) - Hva har vært den store utfordringen?
- (17:20) - CT i helikopter
- (21:09) - Vi må ta utgangspunkt i pasienten
- (25:05) - Er det praktisk mulig med CT i helikopter
- (30:00) - Hva gjør vi i mellomtiden
Podd 163 - Helikopterflottiljen del 3
Alla podd-avsnitt, videor och bilder finns här:
https://trygghetspodden.se/
Hör det här och alla andra avsnitt, liksom se videor och bilder: https://trygghetspodden.se
Egensikkerhet for helsepersonell
Episodebeskrivelse:
Egensikkerhet for helsepersonell er et viktig og høyst relevant tema i en hverdag hvor stadig flere blir utsatt for vold og trusler. I denne episoden spør vi blant annet: Skal egensikkerhet komme foran helsehjelp, og hvordan sikre man seg mest mulig for at egensikkerheten blir best mulig?
Økende voldsforekomst er et alvorlig problem, men i et debattinnlegg i Dagens Medisin kan vi lese at det er et skrikende fravær av verktøy og tiltak. I denne episoden vil du få gode råd og tips om hva som er viktig å tenke på for at du skal få en tryggere arbeidshverdag.
Gjester:
Noen av de beste til å belyse denne problemstillingen er Roar Blyverket, operativ leder for ambulansetjenesten til Oslo universitetssykehus, Ola Græsli, amk-operatør, paramedic og universitetslektor ved fakultetet for helsevitenskap ved OsloMet og Jeanette Viggen Andersen, paramedic, medlem av den nasjonale revisjonsgruppa for PLIVO-prosedyren og Universitetslektor ved OsloMet.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Episodeinndeling
- (03:10) - Hvor er utfordringen størst
- (06:52) - Egensikkerhet som en del av opplæringsløpet
- (10:57) - Et case-senario
- (17:37) - Sambandet er livlinjen
- (20:06) - Rus og psykiatri
- (22:06) - Plivo
- (29:39) - Oppsummering
Podd 162 - Helikopterflottiljen del 2
Alla podd-avsnitt, videor och bilder finns här:
https://trygghetspodden.se/
Hör det här och alla andra avsnitt, liksom se videor och bilder: https://trygghetspodden.se
Å fly i blinde
Episodebeskrivelse:
De fleste pasienter tar det som en selvfølge at luftambulansen kommer når behovet er der, men rundt hvert tiende legehelikopteroppdrag blir avlyst eller avbrutt på grunn av dårlig vær. I denne episoden spør vi hvorfor norsk luftfart har bedre navigasjonssystemer for dem som skal på sydentur med fly, enn for dem som trenger livreddende behandling og må med helikopter til et sykehus.
Det var først med inntoget av det GPS (Global Positioning System) på 90-tallet at luftambulansehelikopterene kunne begynne med avansert instrumentflyging. Men innflygingsrutene gikk bare mellom flyplassene, og var ikke til stor hjelp. Et avbrutt helikopteroppdrag en snøfull vinternatt fikk pilot Erik Normann til å begynne å tenke nytt.
I denne episoden får du vite mer om behovet for rutene, utfordringene pilotene møter når de må ut å fly i dårlig vær, og vi skal være med ombord i helikopteret og testfly pinsrute nr. 100.
Gjester:
Du møter Erik Normann, flyger i Norsk Luftambulanse, og som har vært en av pådriverne for utviklingen av Pins-ruter. Du møter også hans kollega, Lars Amdal som testflyr alle rutene før de blir godkjent av Luftfartstilsynet.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!
Creators & Guests
- Per Håkon Solberg - Host
- Lars Amdal - Guest
- Erik Normann - Guest
Kapittelinndeling:
- (01:25) - Erik Normann om seg selv og behovet for Pinsruter
- (05:47) - Hva er en Pins-rute
- (10:36) - Vi flyr en pinsrute
- (14:54) - Når har man behov for en Pins-rute
- (18:52) - Sikkerhet og GPS-jamming
- (25:05) - Hva har vært drivkraften bak denne utviklingen
- (29:54) - Oppsummering av episoden
Podd 161 - Helikopterflottiljen del 1
Alla podd-avsnitt, videor och bilder finns här:
https://trygghetspodden.se/
Hör det här och alla andra avsnitt, liksom se videor och bilder: https://trygghetspodden.se
Videoløsning hos nødsentralene
Episodebeskrivelse:
I tre år har 83 legevaktsentraler og 10 AMK-sentraler over hele landet brukt video i møte med innringer. Hva har de vel 160 000 videosamtalene fått å si for kvaliteten på samtalene og arbeidet til operatørene?
I denne episoden besøker vi AMK-sentralen i Bergen. Dette er en av de travleste nødmeldesentralene i Norge, med 200 akuttsamtaler hver dag. Dette er også den første nødmeldesentralen som tok i bruk video i samtale med pasienter.
Videoløsningen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) og Helsedirektoratet.
Gjester:
AMK-operatørene Shamini Murugesh og Brita Berg forteller i denne episoden om hvordan de bruker løsningen i det daglige, om utfordringer og etiske dilemmaer de daglig står i.
Vi snakker også med Steinar Olsen i Helsedirektoratet om behovet i tjenesten for en slik løsning og hvordan ny teknologi vil få mer og mer innpass i helsevesenet.
Du møter også prosjektleder Stine Ness som forteller om hvorfor Stiftelsen Norsk Luftambulanse gikk i spissen for å utvikle en videoløsning for redningstjenesten.
Episodefordeling:
- (00:37) - Å være AMK-operatør
- (04:32) - Det å ta i bruk ny teknologi
- (07:55) - Når skal man bruke videoløsningen
- (14:37) - SNLA bak en av videoløsningene
- (18:37) - En fellesdugnad var starten
- (22:46) - Utfordringer til medtitt-funksjonen
- (26:17) - Operatørenes bruk av medtitt
- (32:30) - Etiske utfordringer
- (34:33) - Oppsummering
PreMeFen-studien og smertebehandling i ambulanse
Episodebeskrivelse:
Smertebehandling er like viktig utenfor sykehus som inne på sykehuset, men kan være vanskelig å gi ute i felt. Er det nye måter å gjøre dette på? I PreMeFen-studien skal forskerne prøve å finne svar på dette.
Det siste halvannet året har mer enn 270 pasienter blitt inkludert i PreMeFen-studien. Her ser forskerne på smertebehandling i ambulansen.
I ambulansetjenesten er det vanlig å behandle sterke smerter ved å gi morfin intravenøst. Dette er god behandling, men i noen situasjoner kan det være vanskelig å legge inn en kanyle. Da kan det ta litt tid før pasienter får god smertelindring.
Det finnes også andre måter å gi smertelindring på. I PreMeFen-studien ønsker forskerne å undersøke om fentanyl som nesespray og metoxyfluran som pustes inn med en pipe gir like god smertelindring i ambulansen som å gi morfin intravenøst hos pasienter over 18 år. Det er ambulansetjenesten ved Sykehuset Innlandet som er med.
Forskningsprosjektet er et samarbeid med Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF, Universitetet i Oslo og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Gjester:
Fridtjof Heyerdahl er seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og overlege ved Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han leder denne studien, og forsker sammen med Randi Simensen, som er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ved Sykehuset Innlandet, samt paramedic ved Oslo universitetssykehus.
Du møter også ambulansearbeider Lise-Sophie Hansen og paramedic Joakim Kolstad, begge fra Sykehuset Innlandet.
Episodefordeling:
- (00:00) - Introduction
- (00:56) - Hvorfor er smertelindring viktig?
- (03:49) - Bakgrunn for prosjektet
- (08:20) - Hva har vært utfordringene?
- (16:33) - Forskningsarbeidet ute i ambulansen
- (23:03) - Hvorfor forsker på noe som brukes i utlandet?
- (25:23) - I hvilke settinger kan medikamentene brukes?
- (29:37) - En titt inn i glasskula
MOA-Medisinsk operativ arbeidsflyt hos 330 skvadronen
Dagens episode:
Når prehospital legebemannet ressurs ankommer en ulykke forventer folk på mange måter at den beste kompetansen er på plass. Men hvordan jobber man mest mulig effektivt når man er ute på et oppdrag?
Hos 330 skvadronen på Rygge flystasjon har man i flere år jobbet med en ustrukturell forbedringsprosess for å prøve å finne en arbeidsform som gjør at de løser oppdragene så effektivt som mulig. Over tusen timer med trening er filmet og analysert, og svaret kaller de for Medisinsk operativ arbeidsflyt (MOA).
I denne episoden forteller anestesilegene Sven Christjar Skaiaa og Per Olav Berve at det handler mye om å tenke team, om å bygge en høyprestasjonskultur og å plassere seg smartere rundt pasienten.
- (01:34) - Hvilke utfordringer utløste behovet for MOA
- (07:52) - Filmet flere tusen treningstimer
- (18:18) - Hvorfor har vi innført MOA
- (22:55) - Økt effektivitet
- (26:34) - Hva får MOA å si for resten av tjenesten
Ukrayna’da İçişleri Bakanı Monastırskiy’nin helikopter kazası nasıl yankılandı?
İngiliz Prens Harry’nin yazdığı kitaptaki ifadeleri nasıl tepkilere yol açtı?
S1#26: Zwiegespräch: wie Chris einen Helikopter-Absturz überlebte und Vorfreudemomente
Jenny freut sich aufs Gärtnern, Permakultur und füllt ihr "Glas" sein letzter Woche zuerst mit Steinen und dann mit Wasser und Sand.