heidi skutlaberg wiig

Patologi betyr læren om sykdom. En patolog stiller diagnoser basert på blant annet med mikroskopiske undersøkelser av vevs-og celleprøver fra levende pasienter, eller gjennom obduksjoner av døde pasienter hvor man leter etter dødsårsak.

Portørtjenesten er kjent for å ha et veldig godt arbeidsmiljø, hvor portører fra 20 til 70 år trives ekstremt godt i jobben sin. Det er så mange hyggelige menneskemøter, sier Elvis, og det er mye latter og varme. Og er det en ting Håvard og Elvis er enige om er det at noe av forklaringen nok er at det ikke er noe som heter “bare” en portør. Her er vi stolte av jobben vår, sier Elvis!

Veronica var kreftsykepleieren som ble kreftsyk, og som forventet av seg selv at hun skulle takle dette bedre enn de fleste. Istedet kjente hun på skam over at det tok tid før hun skjønte at hun hadde symptomer som kunne være kreft, og over at hun ble så dårlig av cellegiften. “Jeg burde jo være rustet til å tåle dette jeg som kan så mye om både kreftsykdom og cellegift!” “Som kreftsykepleier og kreftsyk kan man både alt for mye og alt for lite på en gang!” sier Veronica.

Sindres mormor var Sindres aller nærmeste. Da hun fikk demens var det Sindre som tok seg av henne, først hjemme, senere på sykehjemmene hvor hun bodde. Hva er viktig for pårørende til en sykehjemspasient som har demens, og hvordan kan det legges til rette for at beboerne blir sett som mennesker med egne historier og ikke bare nok en beboer med demens?

Time Magazine kåret henne til en av de 50 mest innflytelsesrike kvinnene i verden innen helse. Det er ikke hver dag at norsk psykiatri blir eksportvare, sier bergenseren om kåringen. I denne podkastepisoden får du høre professor og klinisk psykolog Gerd Kvale fortelle om behandlingen av tvangslidelser (OCD) som store deler av verden nå ønsker å ta i bruk. I løpet av fire sammenhengende dager skal pasientene bli fri fra sin tvangslidelse og mer eller mindre få livet sitt tilbake.

Jan var reklame-tegner og hobbymusiker og levde det gode liv i en familie med to voksne og tre barn, da han ble rammet av slag. “Plutselig ble vi en voksen og fire barn i familien” forteller Jan om tiden etter slaget. Hvordan samler man sammen bitene, og hvordan takler man at bitene ikke lenger blir til den samme personen som man var før slaget rammet?

For mange er ikke Anne-Lise Kristensen Pasient- og brukerombud, hun er Pasient- og brukerombudet! Etter mer enn 12 år i tjenesten som pasientens talerør og advokat, er hun fortsatt like engasjert. Hvor henter hun engasjementet fra og hvordan kan hun være så uredd i møte med Helseministre og helsebyråkrater, og ikke minst i møte med det enkelte behandlingssted?

Hilde Rønningen har i mange år jobbet med slagpasienter og slutter aldri å bli imponert over hvilke krefter som finnes i mennesker som opplever alvorlig sykdom. I de senere årene har hun også lært mye om bekymringsmestring, og deler gladelig av sin kunnskap om hvordan vi alle kan håndtere våre store og små bekymringer på en bedre måte. Hva er forskjellen på frykt og bekymring? Hvorfor bekymrer vi oss og hvordan kan jeg bekymre meg mindre? I denne episoden av Helhjerta får du nyttige tips til hverdagsbruk, og du får høre mer om hvorfor det er så viktig å være vennlige med hverandre.

Hva skjer når jeg dør? Og hva skjer etterpå? Barn og unge tør å stille de store spørsmålene! Og de setter dype spor! «Når de ikke lenger setter spor hos oss som jobber med dette, så må vi finne oss en annen jobb!» Det mener Lisa Johanne Fosshaug som hele sin yrkeskarriere har jobbet med denne pasientgruppen og som fortsatt synes det kan være skummelt når hun skal møte en av sine unge pasienter for første gang.

Er livsstilsendring mulig? Hvorfor er det vanskelig, og hva skal til for å få varige endringer? Kan det være problematisk å bli kåret til Norges mest sexy mann? Og kan en lett gjenkjennelig hes stemme også være til besvær? For de fleste av oss kan det se ut som han har levd drømmen, men var det dette Jørn Hoel drømte om?

«I naturens endeløse kompleksitet er det uvanlige akkurat like selvfølgelig som det vanlige.» Men hva er vanlig og hva er uvanlig? Hva betyr trans og hvordan kan språket vårt gjøre noe med vår følelse av eksistens? Hør Esben Ester fortelle om sine erfaringer med å bane vei for de som kommer etter/for mennesker som lengter etter å uttrykke seg på en annen måte, hvordan hen gikk fra å være en «master of disguise» til å bli Norges fremste representant for transpersoner og hvorfor akkurat hen ble den personen som skulle gjøre dette. «Gud skapte meg i et humoristisk øyeblikk» sier Esben Ester.

Kent Are Johansen var en forsiktig og sjenert ung mann. Hjelpeløs og neddopet ble han offer for et overgrep. «Kenta» reiste seg igjen, tok utdannelse og er snart ferdig som psykiatrisk sykepleier. Han hjelper også andre som har opplevd liknende traumer. Hør den dramatiske fortellingen om da han ble voldtatt og ranet – og hvordan han har taklet tiden etterpå. Nå kan han av og til tenke at han ikke ville vært opplevelsen foruten.

May Granly var leder for et sykehjem i Gjerdrum da hun fikk en telefon midt på natten. Det hadde skjedd et ras i nærheten av sykehjemmet og beboerne måtte evakueres så snart som mulig. Hva går gjennom hodet etter å ha mottatt en slik telefon? Og hvor gjør man av beboere på et sykehjem midt på natten midt i jula? Hør May Granly fortelle om sine opplevelser, hvordan de fikk reddet ut alle beboerne og hvordan de i de kommende dagene drev sykehjem på et hotell.

Helsepersonell kan møte pasienter som oppleves som vanskelige. Men finnes den vanskelige pasienten, eller finnes pasienten som har det vanskelig? Og er dette tabu å snakke om? Ikke for Heidi Skutlaberg Wiig og Sidsel Tveiten. Hør den spennende samtalen her.