Livet ass

Kjære dagbok - det er 17.maifeiring på skolen og jeg trenger en pause. 

Dagens episode har et helt spesielt innhold.

Det handler om å ta livet til seg, ta det på alvor. Ta vare på seg selv. Ta en sjanse. Ta det mer rolig. Ta en fot i bakken. Ta å justere etter det som virkelig skjer, og ikke bare dure på videre.

Kan det komme noe godt ut av det?.. Klart det kan! Alltid!

Sees snart igjen!!!

Tittel: Nr 56 

Kjære dagbok - "familien" diskuterer tær. Og til helgen er det holmenkollstafett.

Mens valpen sover, er vi våkent opptatt av del 2 av temaet; hvem/hva er familien min. I dag er det barnas syn på saken.Hva synes de om egen familie? 

Kjære dagbok - Jeg gav mamma noe fint til bursdagen, og det er flaut å være ung og være et kulturmenneske!

Maren har blitt mor igjen, til en fyr med fire bein og pels. Så hun er i tåka, så klart. Likevel, vi snakker om de dype strukturene som skaper familien. Vi snakker ikke bare med oss selv om dette, men vi tar med mor og datter også. Hvem er familien? Hva er det? Og er det noe som ligner mellom generasjonene? 

Kjære dagbok – livet mitt har stoppet opp og Øystein er teit, men veldig pen.

En pod om kvinner og menn i hverdag og fest. Og om at barn tvinges inn i taita jeans og rosa strutt, eller blir født som superhelt, hvordan funker det der egentlig for oss? Vi holder oss til tomaten og får en liten fem-minutter privat snakk, midt inni her. Fordi, først med struktur i tiden er vi ekte fri!

Kjære dagbok - én skal gifte seg, den andre har akkurat oppdaget gleden ved å sove alene.

Vi snakker om å ta tiden tilbake ved hjelp av tomater, om felling av trær og treet i ditt liv. Og om dette at noen liker trær som alltid er der, mens noen liker utsikt (og nye muligheter, kanskje..)

Sett av tre pomodoros og hør på Livet Ass, det er deg vel unt.

Kjære dagbok - det ble fest med tale, brus og pølser

Vi snakker om ulike kategorier familier. Setter i bås både vårt eget og andres.

Og vi sneier innom Erna på Geilo og hvordan det er å leve livet i eget kommentarer felt på Facebook.

Kjære dagbok – dette likte jeg da jeg var yngre.

Før i tiden skulle man ikke snakke med barn om vanskelige ting. Det kunne lage arr på sjela. Nå vet vi bedre. Eller….?

Finnes det fortsatt tabuer i familier. Temaer som man ikke snakker om? 

Hva hvis egne erfaringer spenner ben på barnas opplevelser i eget liv, hvilke historier blir det?

Og vi er så klart også innom Øde Nerdrum, og skipsforlis

Kjære dagbok – vi har høsta juletre, og jeg tror jeg har for mye dårlig samvittighet.

Hvilke historier forteller dere om deres familie?

Er det felleshistorier eller har dere en hver?

Vi snakker om hvordan slike historier skapes og får plass. Og om hvordan våre opplevelser som barn ikke bare blir familiehistorier, men historien om oss selv. Og hvordan historiene om familien, kan tas imot av foreldre. 

Vi feirer ikke at vi er halvveis til 100, men så glemmer vi jo å snakke om kvinnedagen, også. Livet ass...

 Hvor mange må det være rundt bordet før man kan kalle det «familiemiddag»?

Hvilken rolle tar du rundt bordet, og hva er det egentlig lov til å snakke om?

Noen mener at det finnes to slags menn, de som er ekle og de som ikke er det. Og dessuten, kidnappingsdrama med antiklimaks. Alt dette er ingredienser i Livet ass.

Hallo fra vinterferieland!

Under det nye temaet; familie, snakkes det om å være blide og snille damer, som har andre i tankene, ofte! For ofte? Og hva kommer det av at det er slik? Er det arv? Har noen vist oss veien eller har vi funnet det ut helt selv?

Hvordan bidra til den gode stemningen når det oppdages flekker av egg og kaviar på gulvet? Eller ungen sier ting du selv har lært er uhøflig?

Kjære dagbok – det føles som jeg sleper rompa i bakken. Hvordan skal dette gå?

Redselen for å bli oppfattet som dum, stygg, kjedelig, og rar er stor, men for noen er redselen for å bli gammel enda større. Hvordan finne balanse? Kanskje bare bli gammel og gå where the love is?!

Men, det er jo ikke lett da - når du tror du skal få nye bestevenner, men får kjeft i stedet!

Eller det er morsdag og alt du får er stress og mas! Da er det deilig at det finnes en pod som heter liiivet ass

Kjære dagbok - her sit eg å nyt eit menneske som har forstått så mykje. 
Vi fortsetter å lure på alderdommen.  Hva kan vi lære av Kåre Willoch og Tao Te Ching? Og hva med gamle tankte Rut?

Er det egentlig lov til å irritere seg over Anne Cath. Vestly?

Og hvilken sang fra 1981 har fått både Kikki og Maren, hver til sin tid, til å kjøre platespilleren varm? Mye å få svar på i denne nydelige episoden av Livet ass!

Kjære dagbok - jeg eldes og ellers er alt som vanlig.

Mange har noe å si om 2020 og 2021, det har vi også sånn på tampen. Ellers er det alderdommen som har fått leve i livet ass.

Hva er egentlig en alderdom? Hvordan ser den ut, når begynner den og er den til å leve med?

Simen og Leif er med. Og Halldis.  Og vi da.

«Og gammel vil vi aldri bli..» Eller?

Kjære dagbok - i dag har eg mykje å gjere og det er ein fin dag i dag. 

Jubel! Podden  er ett år!! 

En grønn venn og en gul venn, møtes til redaksjonsmøte. 

Vi stiller med 3 ginger - Pukkashit og oppsummerer, jubilerer og evaluerer dette året med Livet ass.

Litt mer høytidelig sagt:

Til slutt er det bare tre ting som teller; hvordan vi har levd.

Hvordan vi har elsket, og hvor godt vi har lært å gi slipp på ting.

(Jack Kornfield)

Takk for følge gjennom ett år og God jul fra oss! 

Kjære dagbok - ting jeg er glad for i livet mitt.

Det er advent og vi lader opp til julesamvær med å snakke om relasjoner, eller - egentlig snakker vi mest om kommunikasjon. 

Man kommer ikke utenom ordene, år det gjelder å være sammen på en god måte. Og ord skaper både nærhet og distanse. 

Vi svinger også innom religion og barnetro

Kjære dagbok – jeg har rota bort walkemannen til faren min, og ungene sov til 8:00

Vi to forsøker å juster inn på realiteten med å leve i skiftende tider. Turalleri – pandemi. Justering og tilpassinger er det beste vi kan gjøre, faktisk.

Så svinger vi innom service på hjemmebane. Hva er konsekvenser og hva er bjørnetjenester?

Vi tar også for oss om matpakker og alle følelsene som ligger i den, sammen med knaskegulerøttene. #matpakker - til glede og besvær, altså.

Kjære dagbok - jeg har ikke noen god grunn til å gjøre det slutt.

Med utgangspunkt i Kikkis alvorsprat med sin kjære, snakker vi i dag om å være i parforhold. Hvordan det som kjennes dritt kan få plass i samtalene. Vi snakker om å tåle å være ulike. Litt om både gass, brems og kløtsj. 

Å leve med hverandre kan være litt brutalt noen ganger. Oppsummert ca sånn: La dritten leve eller drit og dra.

Kjære dagbok - det er en helt vanlig dag.

Jada, Maren er blitt en titter. Eller er hun bare begynt å bli gammel?

Vi snakker om relasjoner og avvisning. Det hører jo sammen. Redselen for å bli avvist vs lengselen etter å ha venner.

Hva skal til for å bli trygg - nok?

Hvordan voksne har opplevd og erfart dette, spiller inn på hvordan vi støtter barna i deres vennskap. 

Kjære dagbok - tretusen % mer lykkelig av 3000 kroner mer i lønn.

Vi stiller i kommunebrunt og ettervekst, og deler våre hverdagsdilemmaer. Hvordan vi mennesker opplever oss selv kan noen ganger krasje med det vi mener vi ser ut som. 

Litt om lojalitet til legen eller til seg selv når man ikke føler seg så frisk. Hvem bestemmer om hva som er sykt eller friskt? Og når det gjelder helse; hva gjør alt det som er i dag, motstanden, innskrenkning av frihet, valgene vi må ta, med oss mennesker?

Kjære dagbok - ja du er sexy, men....

Når du vurderer å flytte rumpa midt i fjeset fordi noen sa rumpa di er fin, da har du lært at folk ser på deg og mener en hel masse. Hvordan kan vi støtte barna i dette? Og helst rydde opp i oss selv også. Og litt om livet med kreftbehandling og sånn annet småsnaks.